Til

Kunnskapsdepartementet v/ statsråd Solhjell

 

 

 

 

Nasjonal satsing på skolehage – forslag om etablering av nasjonalt kompetansesenter for økologi og skolehagevirksomhet i tilknytning til Naturfagsenteret

 

 

 

Aksjonen ”La skolehagen leve – Vern Geitmyra” arbeider for å styrke skolehagevirksomhet i realiseringen av Kunnskapsløftet og som del av daglig fysisk aktivitet for elevene. Aksjonen representerer et stort antall brukere av skole- og parsellhagen på Geitmyra i Oslo – Norges største og eldste skolehage - og har tidligere vært representert i Oslo kommunes utredningsarbeid om videre utvikling av Geitmyra. Aksjonen arbeider for varig vern av Geitmyra skole- og parsellhage.

Aksjonen ber med dette om et snarlig møte med statsråd Solhjell for å legge frem forslag om en nasjonal satsing på skolehage. Vårt forslag innebærer opprettelse av et nasjonalt kompetansesenter på Geitmyra i Oslo og at dette knyttes til Naturfagsenteret og satsingen på Den naturlige skolesekken.

 

 

Skolehagen og Kunnskapsløftet

Skolehagevirksomhet knyttes naturlig til flere fag i Kunnskapsløftet og gir undervisningen en praktisk og utøvende dimensjon, samtidig som elevene utvikler kunnskaper og ferdigheter på mange fagområder. Først og fremst vil dette gjelde innenfor naturfag, samfunnsfag og mat og helse, men skolehagevirksomhet vil også bidra til realisering av kompetansemål i andre fag, f.eks. matematikk, kunst og håndverk og kroppsøving.

                                                                                             

Skolehagen utgjør i dag en del av den nasjonale satsingen på Den naturlige skolesekken, og medvirker til økt bevissthet om bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement hos elever og lærere i grunnskolen. Skolehagen gir økt kunnskap om helse og livsstil, natur- og miljøvern

 

både i et etisk, samfunnsmessig og naturvitenskaplig perspektiv. De faglige målsettingene i Den naturlige skolesekken kan alle

realiseres gjennom det mangfold av aktiviteter og kunnskapsområder som skolehagen legger til rette for.  

 

I tillegg vil skolehagen og ulike aktiviteter der representere en viktig arena for satsingen på daglig fysisk aktivitet for elevene. Særlig i byer og tettsteder vil disse oasene by på

J:\BILDER\skolehagen\matlaging.JPGalternative former for uteaktiviteter, lek og fysisk utfoldelse. Skolehagen utgjør derfor et viktig tilskudd til mer tradisjonelle kroppsøvingsaktiviteter, og er et alternativ til elever som faller utenfor organiserte idretter eller som trenger noe annet enn kroppsøving for å øke sitt fysiske aktivitetsnivå. Vi vil også trekke frem et særlig viktig aspekt i våre dager: Skolehagen - i samspill med parsellhagen - er mingleplass for mennesker med ulik kulturbakgrunn. Her møtes innvandrer- barn, -foreldre- og besteforeldre og etnisk norske i alle aldrer rundt et interessefellesskap. Her deles kunnskap om mat- tradisjoner og dyrkingsmetoder innenfor en naturlig ramme der alle stiller på lik linje. Slik utgjør skolehagen en unik møteplass som fremmer integrering og samhold og en opplæringsarena der elevene lærer toleranse og respekt for hverandres kultur og tradisjoner.

 

 

Hvorfor nasjonalt kompetansesenter?

Det er tre hovedgrunner til vårt forslag om å opprette et nasjonalt kompetansesenter for skolehagevirksomhet på Geitmyra:

-         behovet for økt kompetanse hos lærere mht å utvikle skolehagevirksomheten og integrere den i skolens opplæring og i realiseringen av daglig fysisk aktivitet for elevene

-         behovet for å verne om og bevare eksisterende skolehagearealer generelt og etablere nye arealer for skolehagevirksomhet

-         sikre at hele Geitmyra skole- og parsellhage bevares for fremtiden ved å hindre at foreliggende utbyggingsplaner realiseres

 

Kompetansebehov

Tar vi utgangspunkt i skolehagevirksomheten i Oslo, ser vi at det har vært et ganske markant fall i både aktivitet og kompetanse de siste 20 årene. Frem til 1988 var det i Oslo mer enn 100 ansatte skolehagelærere - mange av dem med høyt kompetansenivå - og 80-90 skoler med egne skolehageparseller.  De siste 20 årene er antallet skoler med skolehage halvert, og mange skoler mangler lærere med kunnskap om skolehage som faglig og pedagogisk læringsarena. Skolene mangler grønn kompetanse. Lærerne er utdannet for å fremme læring innendørs, og utfordringen for den enkelte lærer ligger ofte i å kunne bruke skolehagen i pedagogisk sammenheng – på måter som får teori og praksis og elevenes utvikling av kunnskaper og ferdigheter til å henge godt sammen – gjerne i en tverrfaglig sammenheng.

 

Etablering av et nasjonalt kompetansesenter med både utprøvingsfelt, fagpedagogisk personale og nettbaserte tjenester, vil bidra til at flere lærere kan tilegne seg kompetanse på skolehagevirksomhet. En nasjonal satsing på skolehage vil også være et viktig insitament for utviklingen av fagdidaktisk og tverrfaglig kompetanse i lærerutdanningen og videreutdanningstilbudene til lærere.

 

Vern av eksisterende skolehager og etablering av nye

Vi kjenner ikke til data som tegner et fullstendig bilde av omfanget av skolehager på landsbasis. I Oslo har vi imidlertid data som viser en sterk reduksjon av skolehagearealer gjennom de siste 20 årene. I 1989 utgjorde Oslos skole- og parsellhager ca. 180 dekar. I dag er det bare 95 dekar som fortsatt er i bruk til dette formålet, og flere av dagens skole- og parsellhager er truet av nedbygging. Det er en vedvarende tendens til at nedbyggingen skyldes barnehageutbygging – dette til tross for at Oslos skole- og parsellhager utgjør mindre enn to promille av byens areal innenfor utbyggingssonen, og at bystyret – gjennom Oslo kommunes byøkologiske program - har vedtatt å øke arealet til skole- og parsellhager. 

 

Allikevel er vi vitne til at miljøbyråden i Oslo tidligere i år uttalte til Aftenposten (13.2.09) at den byøkologiske planen ikke er fulgt opp, og at en økning av arealene til skole- og parsellhager er ren skrivebordsteori. I den påfølgende spørretimen i Bystyret utviste heller ikke Oslos skolebyråd forståelse eller interesse verken for vern av eksisterende eller etablering av nye skole- og parsellhager, til tross for at Utdanningsetaten i Oslo har uttalt et klart ønske om å satse mer på skolehage – særlig i tilknytning til skolefritidsordningen.

 

La skolehagen leve – Vern Geitmyra mener at situasjonen for skolehagene i Oslo er alvorlig, og at de kommunale prioriteringene fører til at barnehagebarn settes opp mot skolebarn på en

uakseptabel måte. Skole- og parsellhagene har stor verdi og stort utviklingspotensial – både i opplæringen og i et helse- og ernæringsmessig perspektiv. Det er derfor uklok og kortsiktig politikk å bygge ned arealene fremfor å øke dem. Å løfte skolehagevirksomheten som nasjonal satsing og etablere et nasjonalt kompetansesenter for skolehagevirksomhet vil snu denne utviklingen.

 

Geitmyra skolehage

Geitmyra er i dag Norges eldste eksisterende skolehage og utgjør med sine 42 dekar en fantastisk oase midt mellom de tettest befolkede bydelene i Oslo - Sagene, Grünerløkka og St. Hanshaugen. Den 25. mai i år feires Geitmyra skolehages 100-årsjubileum. Det foreligger i dag varsel og igangsatt reguleringsarbeid og vedtak i byrådet om barnehageutbygging på Geitmyra.

 

Allerede fra starten av var Geitmyra hjerte og sentrum for all skolehagevirksomhet i Kristiania. I 1909 ga kommunen tillatelse til at området kunne benyttes til skolehager for skolene Møllergata, Foss, Bolteløkka, Lilleborg, Sagene og Grünerløkka. Fortsatt er disse – og flere andre skoler og barnehager – aktive brukere av skolehagen. Området har vært i kontinuerlig drift som skolehage/parsellhage og er både veldrevet og godt utnyttet. Kombinasjonen skolehage – parsellhage er ideell i den forstand at området brukes av mange mennesker fra tidlig morgen til sein kveld og i alle helger og ferier i hele dyrkingssesongen (april – oktober/november). I tillegg brukes området av skoler og barnehager på vinterstid til lek og fysisk aktivitet. I vår tid er Geitmyra også en unik flerkulturell møteplass rundt parsellhagevirksomheten og ulike organisasjoners aktiviteter.

 

Geitmyra er fortsatt ”skolehagesentral” for øvrige skolehager i Oslo, og peker seg naturlig ut som besøkssenter og nasjonalt kompetansesenter for skolehagevirksomhet.

 

 

 

VISJON for videre utvikling av Geitmyra:

 

 

 

Etablering av et økologisk besøkssenter og kompetansesenter for skolehage:

-         Utvikling av pedagogiske tilbud til skolene knyttet til læreplaner for Kunnskapsløftet med vekt på miljøvern, dyrking, økologi, mat- produksjon og – tilberedning

-         Utvikling av tilsvarende tilbud til barnehagene og til skolefritidsordningene

-         Utarbeiding av pedagogisk materiell tilpasset læreplanen og dagens behov

-         Veiledningstjeneste til lærere / skoler

-         Praksisarena for lærerstudenter og studenter innenfor andre aktuelle fagområder

-         Kurstilbud på ettermiddags- og kveldstid og i helger for parselldyrkere og andre interesserte – gjerne i kombinasjon med økologisk kafé / kjøkken

 

Daglig fysisk aktivitet i skolen:

I departementets satsing på daglig fysisk aktivitet i skolen er det et mål at aktiviteten skal være allsidig og omfatte alle grupper av barn. Utvidet bruk av skolehagen som uteområde for lek og fysisk aktivitet vil bety mer allsidig bruk av området, både sommer og vinter. Det er en utfordring for sentrumsskolene at den daglige fysiske aktiviteten kan foregå mest mulig utendørs. Dette kan realiseres for mange av skolene i de tettest befolkede bydelene i Oslo fordi de ligger i gangavstand til Geitmyra.

 

Organisering av nasjonalt kompetansesenter

Vi foreslår at Geitmyra kompetansesenter for skolehagevirksomhet bør forankres i Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet og knyttes opp mot Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen (Naturfagsenteret) og satsingen Den naturlige skolesekken. Naturfagsenteret stiller seg positiv til forslaget om etablering av et kompetansesenter for skolehagevirksomhet, og ser det som naturlig at senteret får sekretariatsansvar for nysatsingen. På denne måten vil ansvar og styring av skolehagesenteret kunne knyttes opp mot Utdanningsdirektoratet og om ønskelig også Direktoratet for naturforvaltning. Det er samtidig viktig å ivareta samarbeidet med Oslo kommune og Utdanningsetaten i Oslo som henholdsvis eier og bruker av området. 

 

Konklusjon

En nasjonal satsing på skolehage og etablering av et kompetansesenter vil støtte opp om ulike satsinger i flere departementer. Vi vil særlig understreke den betydningen skole- og parsellhagen har som flerkulturell møteplass og arena for integrering, samt for kunnskap

 

om sunn ernæring, helse, miljøbevissthet og naturvern. I et fremtidsperspektiv vil skolehagen også være et viktig tilskudd til selvberging og egen matproduksjon. Og sist, men ikke minst: skolehagen betyr økt livsglede for svært mange mennesker som bruker den – både til dyrking og som kilde til naturopplevelse.             |                                                                     

 

Opprettelse av et nasjonalt kompetansesenter vil bety:

-         at skolehager og skolehagevirksomhet i hele landet får økt fokus

-         at faglige og tverrfaglige opplæringstemaer om fysisk aktivitet, mat og helse, naturfag, miljøvern og økologi får en styrket praksisarena

-         at lærere og skoler i hele landet får et sted å henvende seg når de trenger faglige råd

-         at tilgangen på pedagogisk materiell om skolehagevirksomhet som del av opplæringen øker

-         at Naturfagsenteret og Den naturlige skolesekken får en praksis- og utprøvingsarena på Geitmyra – i gangavstand fra senteret

-         at flere departementer kan samarbeide om nysatsingen

 

Ved å ta noen riktige grep nå vil vi kunne høste store gevinster i mange år – og i mange generasjoner - fremover. Det haster!

 

Vi imøteser svar fra statsråden om et snarlig møte om denne saken.

 

 

 

 

Med vennlig hilsen

 

Signe Kalsnes

_______________________________________

Aksjonen ”La skolehagen leve – Vern Geitmyra”

 

 

 

 

 

 

 

Kopi:

Miljøverndepartementet v/ statsråd Erik Solheim

Landbruksdepartementet v/ statsråd Lars Peder Brekk

Helsedepartementet v/ statsråd Bjarne Håkon Hanssen

Kommunaldepartementet v/ statsråd Magnhild Meltveit Kleppa